Arne Garborg        

[ Start ] [ Up one level ] 

 

< < < < Her er hovedtemaene for dette nettstedet > > > >

Arne Garborg Kristofer Janson

Det som var viktigst for Garborg selv var hans livs- og verdisyn. Dette forsøkte han å formidle i artikler, bøker, brev og foredrag i de siste 20 årene av sitt liv, uten at noen tok ham særlig alvorlig. Det gjør man heller ikke i dag.

Disse nettsidene er laget for å bøte på skaden.

 

Knudaheio

 

Arne Garborgs konklusjon på sin religiøse og metafysiske reise lyder slik i dagboka 23. februar 1907:

”I Den burtkomne Faderen og Jesus Messias (JM) hev eg gjort det eg kunde til å jamne Veg for Folk av mitt Slag, jamne Veg, so dei kann finne fortare, og dermed vel lenger fram enn eg kunde vinne. Eg skynar meir og meir, at eg her hev gjort det eg kunde gjera; og då min Veg låg her, so må eg og tru at eg hev gjort det eg skulde gjera . . . eg er glad for at eg fekk liva so lengi at eg kom so vidt „til Ro" ; fekk sjå utyvi Tilvære mitt i Samanheng. Som Live var lagt til Rettes for meg, so var det dette religiøse eg fysst og fremst maatte klara.”

 

Garborgs religiøse og metafysiske reise var en "Jesus Messias"-prosess. Den begynte litterært med Fred og sluttet med Heimkomin Son. I årene 1893 - 1908 saumfor han barndom og oppvekst og gikk nøye gjennom sine grublerier over livet og døden. Prosessen endte i en hyllest til livet i dokumentaren Jesus Messias. I sin siste bok, Heimkomin Son, forsøkte han å utdype JM i litterær form, men fikk ikke til nerven som fantes i tidligere bøker. I de neste 15 årene fram til sin død kom han i dagbøkene stadig tilbake til avklaringen han hadde oppnådd i JM.

 

 

Hva Garborg skrev selv om sin "Jesus-Messias"-prosess:

Her er forskjellige utdrag fra dagbøkene som belyser Gs livssyn (468kb).  Fra 1905 til sin død i 1924 skrev G ca 2000 sider dagbok som kom ut i 6 bind. Her er ca 200 sider om hans "Jesus Messias"- prosess. Dette er vesensforskjellig fra Tor Obrestads dagbokutvalg på Aschehoug fra 2001. G forteller her om sin livsprosess fra ungdom til alderdom og om sin etiske og religiøse avklaring som skriveprosessen medførte. Han beklager samtidens mangel på forståelse og interesse for denne hans avklaring. Dette ble det viktigste i siste del av livet hans. Snart 100 år med garborgforskning har ikke kastet lys over dette Gs livs- og verdisyn og har heller ikke gjort dette kjent. Derfor har myten fått bestå om at han vaklet mellom "tro" og "tvil" resten av livet. Dette er et hån mot G som menneske.

Den bortkomne Faderen (220kB) her i bokmålsversjon. Boka kom ut i 1899. Her legger G alt til rette for Jesus Messias som skulle komme i 1906. Vi møter Gunnar, gammel, desillusjonert og dødssyk, nylig hjemkommet fra et dramatisk liv i Amerika. Han søker en dypere mening med livet enn hva barndommens kristendom og den nye tidens vitenskap og humanisme kan tilby. Han finner omsider ny innsikt gjennom broren, Pål i Kvernhusheia. Garborgkjenneren Rolv Thesen skriver: Etter sin kunst burde verket reknast til verdenslitteraturen. Det er det mest fullkomne Garborg har skapt, det mest inderlege, ekte og heilstøypte uttrykk for motsetningane i hans sjel, for hans klåre tanke og djupe kjensle, for rytmen i hans sinn og styrken i hans ånd.  Amalie Skram: Din mærkelige, for mig vidunderlige bog har jeg læst og læst, og jeg blir aldri træt af den. Den er for mig som en kvintesents av alle biblers bibel.

Jesus Messias  (338 kb) er her oversatt til bokmål. Boka er ikke med i Gs samlede verker. Derfor er den vanskelig å få tak i, og få har lest den. G tar selv på seg rollen som advokat på menneskehetens vegne og iscenesetter sin egen sannhetskommisjon. Det dreier seg om hvem som drepte og gravla Jesu tanker. Ingen sitter på tiltalebenken - her gjelder det å få fram sannheten og overlate til ettertidens historieskrivere å felle dommen. Juryen består av oss som leser boka. Han regnet med å miste sin dikterlønn fra Stortinget pga dette, og boka er derfor en av de modigste handlinger i Gs liv. Det var mange i samtiden som mente den burde vært skrevet på "riksmål" da den ville nådd mange flere lesere.

Den burtkomne Messias er Gs svar på noen teologiske og andre angrep som ble rettet mot hans Jesus Messias. Denne samlingen artikler kom ut i et lite hefte i 1907. Her er også Antikrist, en kort historisk oversikt over noen av Kirkens verste misgjerninger. Han skriver: For nokre Mannsaldrar sidan hadde Kyrkja brent meg for Boki um Jesus Messias. 

Krist og Antikrist er en artikkel G skrev i 1914 som innlegg mot Peter Hognestads bok Kristendom og Folkeliv. Artikkelen er på mange måter aktuell også i dag. PH framstiller G til skrekk og advarsel for kristenungdommen. G tar skarpt til motmæle og presenterer igjen sin konklusjon (som han tidligere har gjort i JM) om at Kirken med sin selvkonstruerte dogmatikk har forkvaklet galileerens budskap og gjort det til ren hedenskap. Dette synet på Kirken bevarte han livet ut.

 

Artikler og avisinnlegg om Arne Garborgs verdi- og livssyn, samt lenker 

 
jarbladet18.10.00.jpg (50333 byte)
  Arne Garborgs testamente til framtiden Artikkel i Jærbladet 18.10.2000 av Anne og Rolf Erik Solheim  
 
Utsagn av kjente personer i samtiden om Jesus Messias  - etter at boka kom ut i 1906  
sa.jpg (29268 byte)
Garborgs religiøse reise Artikkel av Tor Obrestad i Stavanger Aftenblad 11.11.2000  
saleserbrevred.jpg (88051 byte)

Er Garborg fremdeles farlig på Jæren?  Leserbrev av Rolf Erik Solheim i Stavanger Aftenblad 2.1.2001 
vartlandred1x1.jpg (72644 byte)

På sporet av Garborgs Jesus Intervju med Anne og Rolf Solheim i Vårt Land 27. januar 2001 
Garborg og Tolstoy - og global etikk  Artikkel av Anne og Rolf Erik Solheim i Samtiden nr 2 - 2001 
altnett.jpg (43729 byte)
Arne Garborg som mystiker Artikkel av Anne og Rolf Erik Solheim i Alternativt Nettverk
 

Arne Garborg - en kristen? Artikkel i bladet Humanist januar 2001.

hefter.jpg (29718 byte)
Fire teologer og en hovedoppgave om Jesus Messias
Henrygeo.jpg (15706 byte)

Henry George var Gs store helt foruten Jesus. Georgismen var Gs håp for framtiden. Det gjaldt hvem som skal eie jorden, og hvordan skattlegging av landeiendom er et grunnleggende demokratispørsmål. Likedan som spørsmålet om skatt på valutatransaksjoner er det i dag i Attac-bevegelsen. Denne danske lenken viser at det fremdeles finnes mange oppegående George-miljøer i verden.

Garborg i Stavanger Domkirke. Kronikk i Stavanger Aftenblad 8.10.2001 om det passer seg å hylle G i kirken UTEN samtidig å forklare hva hans livssyn bestod i. Her blir det hevdet at Islam ligger nærmere opp mot Kirkens kristendom enn det livssyn G til slutt havnet på.

Helge Torvunds kronikk i Dagbladet "Garborg i Kyrkja" 27.10.2001 etter at Ogna Kirke hadde nektet å ta imot koret fra Hå som skulle synge Garborgs tekster.  

Det siste leserbrevet 17.01.2001 om at Garborgåret ikke levde opp til sitt motto: "å få fram kva dei (Hulda og Arne) engasjerte seg i, kva slags verdiar, haldningar og meiningar dei stod for". At Gs endelige livssyn slett ikke var hovedtema i et eneste av de 450 tilstelningene. 

Svar av Sveinung Time på leserbrevet ovenfor , leder av det faglige utvalget i Garborgåret. Her gir han medhold i at Gs livs- og verdisyn nok er blant det mest interessante med G i dag, men det var ikke utvalgets rolle å legge seg oppi de tilstelninger folk ønsket å arrangere.
 

Arne Gs "Samlede verker" finnes her på elektronisk format lagt ut av "Dokumentasjonsprosjektet", et samarbeid mellom Universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø. Legg merke til at verken Jesus Messias, Den burtkomne Messias, de fleste av hans artikler og heller ikke hans dagbøker er tatt med i Samlede verker.

 

BIBSYS  er fagbibliotekenes eget søkeverktøy. Her finner du alt hva G har skrevet og som kan lånes via bibliotekene, og hvilket bibliotek som har de forskjellige bøkene eller artikkelsamlingene.

 

 

[ Start ] [ Up one level ] 

© Galleri Ord & Bild i Värmland AB, Östra Esplanaden 24, SE - 67140 Arvika, Sweden

Fax & telephone: + 46 - (0) 570 - 13100

Please send comments (or link suggestions) to: informasjon (at) framtiden-er-din.com