|
|
|
| < < < < Her er hovedtemaene for dette nettstedet > > > >
"Det kan ikke bli fred i verden før det blir fred mellom religioner, - og det kan ikke bli fred mellom religioner, før det blir dialog mellom religioner." Hans Küng © Anne og Rolf Solheim, Galleri Ord & Bild ("Folkevett" publiserte denne artikkelen i 1995, men den er i
like aktuell i dag) Dr. Hans Küng er professor i økumenisk teologi ved det katolske universitetet i Tübingen, Tyskland. Han ble født i Sveits i 1928 og er fremdeles sveitsisk statsborger. Av hans omfattende litterære og teologiske verker siden 1965 har 38 bøker kommet ut på engelsk. Flere er oversatt til norsk. Men det var først da hans bok "Globalt ansvar" kom ut i 1990, med forord av Hertugen av Edinburgh, at han virkelig ble ansett som en verdensautoritet på etikk også utenfor de teologiske rekker. I denne boken tar han opp menneskehetens samlede ansvar foran det 21. århundre med følgende prioritet: "Etikken er sannsynligvis den mest kritiske og utfordrende sak når det gjelder menneskets fremtid og overlevelse på denne planeten." Han er æresdoktor ved 8 universiteter, deriblant æresdoktor i jus ved universitetet i Missouri. Fra sin rolle som en av den katolske kirkes mest fremstående teologer, ble han en uttalt kritiker av pavens syn på fødselsbegrensning, sølibat og abort. Küng har arbeidet mye med etiske spørsmål innenfor rammen av teologi, politikk, jus og økonomi. Med sitt lille hefte "A Global Ethic" er historiens første tverreligiøse deklarasjonen er et faktum.... En ny Berlinmur har falt. Parlament for verdens religioner I 1893 ble det første "parlament for verdens religioner" arrangert i Chicago i samband med at man dette året feiret 400 år siden Columbus oppdaget Amerika. Da det ble klart at det kom til å bli arrangert en ny Chicago-konferanse i 1993, ble Küng invitert til å lage et utkast til en deklarasjon for en felles global etikk. Hensikten var å presentere og diskutere dette dokumentet på konferansen, i håp om at det kunne bli akseptert av samtlige deltakere. Siden det forrige "religionsparlamentet" fant sted i Chicago, hadde verden forandret seg totalt på hundre år. I dagens kommunikasjonsverden kan ingen religion forbli i total isolasjon, slik det kanskje var mulig i 1893. Den nye konferansen i Chicago ble derfor planlagt i lys av menneskehetens dype krise og risiko for selvutslettelse. Men også fordi nesten alle de ca førti væpnede konfliktene som pågår i verden i dag har religion som en av hovedårsakene, er en fornyet innsats mot dialog nødvendig. Det forrige "parlamentet" var dominert av den rollen kristendommen hadde i en eurosentrert verden for hundre år siden. Denne dominansen kom tydeligst til uttrykk gjennom de gruppene som ikke ble invitert til møtet i 1893, slik som urbefolkninger i Amerika og andre verdensdeler. Dette er viktig å notere for å forstå forandringen i åpenhet og den økte bevissthet som rådde på møtet hundre år senere om menneskeheten som en global familie. Men konferansen var ikke helt uten konflikter. Noen evangeliske og fundamentalistiske kristne grupper nektet å samarbeide. Noen jøder trakk seg fordi ekstremistiske muslimske grupper fikk delta. Og noen greskortodokse ville ikke være med fordi en Isisk kult fikk tillatelse til å holde en måneseremoni i Chicagos Grant Park. Det ble også tumulter i den indiske delegasjonen, da en representant fra Kashmir fordømte den "psykologiske voldtekt" som deres land blir utsatt for. Men tross alt, dette var ubetydelig sammenlignet med den overveldende atmosfære av velvilje og samarbeid som rådet gjennom hele konferansen. 250 forskjellige trossystemer og mer en 6500 delegater ble enige om å gi sin tilslutning til deklarasjonen: "Mot En Global Etikk" (Towards A Global Ethic). Carl-Josef Kushel samarbeidet med Küng om å sammenstille resultatene fra Chicago-konferansen og skriver: "Enhver som reiste til Chicago og var der under konferansens alle syv dager, kom hjem igjen som en forandret person". En Global Etikk Den ene FN-konferanse etter den andre har i de siste årene tatt for seg sosial urettferdighet av alle slag, kvinnerettigheter, befolkningskrise, miljøproblem etcetera, etcetera. Det lages den ene freds- og miljø-avtale etter den andre av statsledere og generaler som setter sine underskrifter på dokumenter uten noen forpliktende moral om å leve opp til disse avtaler. Etisk ansvar har tidligere blitt tatt for selvfølgelig, uten at det har eksistert i verden en felles moralkode for å assistere menneskehetens samvittighet. Men nå er den her: "En Global Etikk" er ennå ikke oversatt til norsk, men er under utredning i Den Norske Kirke. Det lille heftet ble utgitt etter Chicago-konferansen høsten 93 og er allerede oversatt til et stort antall språk. Det er inndelt i tre. Den første delen inneholder selve deklarasjonen, "Towards a Global Ethic", slik den ble godtatt og underskrevet i Chicago. Deretter følger Küngs egen beretning om dokumentets mange hindringer som måtte fjernes under veis, og hvordan det gikk til. Til sist forteller Karl-Josef Kuschel, Küngs kollega, om selve Parlamentet for Verdens Religioner fra 1893 til 1993. Selve etikkdeklarasjonen inneholder fire faste forpliktelser om å bygge kulturer som støtter: 1 Ikke-vold og respekt for alt liv. 2 Solidaritet og en rettferdig økonomisk orden. 3 Toleranse og sannhet. 4 Like rettigheter og partnerskap mellom menn og kvinner. "En Global Etikk" er en slags håndbok til hjelp for dem, som for eksempel innen sin egen religion, søker fredelig sameksistens og gjensidig respekt med andre trossystemer. Den kan brukes som et verktøy, for - sakte - å bygge ned lange tradisjoner av religiøst hat og blodsutgytelse. Også fanatisme og terror kan bli isolert og ekskludert fra de tradisjonelle religioner om man tar heftet ad notam. I det første avsnittet utdypes en økende forståelse av verden som en global familie, hvor ingen person, ingen organisasjon, ingen religion og ingen nasjon kan eksistere isolert fra helheten: "Vi er alle avhengige av hverandre. Hvordan hver og en har det, kommer an på hvordan helheten har det. Derfor viser vi respekt for fellesskapet av alle levende vesener, mennesker, dyr og planter, og for bevaring av Jorden, luften, vannet og jordsmonnet. Vi tar individuelt ansvar for alt vi gjør." Intervju Inngangen til Waldhauser Strasse 23 i Tübingen er helt anonym. Den er så vanskelig å finne at nabokona straks vet hva journalister leter etter, til og med før de får stilt noe spørsmål.... Med hennes veiledning finner vi endelig det lille håndskrevne og falmede skiltet ved porten. Ingen ting tyder på at den beskjedne ringeknappen vil åpne døra til en av dem som er i ferd med å forandre verden - til en bedre verden - og som gjør noe mer enn bare å snakke om det. Huset vitner om at her bor en som har viet alle sine våkne timer til arbeidet. Hele hjemmet hans er omgjort til kontorer for han selv, hans sekretær og assistenter. Han tar imot oss i "stua", som er omgjort til konferanserom, med utsikt over et regnfullt Baden-Wurtemberg. Han ser spenstigere og yngre ut enn vi forestilte oss en aldrende katolsk professor i teologi som nærmer seg pensjonsalderen, og vi er litt overrasket av å møte en så smilende og dynamisk person. Hvordan kom det seg at du ble opptatt av moralske og etiske spørsmål? HK: De siste årene har jeg redusert min kritiske røst av Pavens suverenitet i en del viktige spørsmål hvor det er delte meninger i den katolske kirke. I stedet har jeg funnet at det mer meningsfullt å konsentrere meg om tre viktige saker når det gjelder menneskenes fremtid: Det kan ikke bli bra forhold mellom nasjoner uten en global etikk. Det kan ikke bli fred mellom nasjoner før det blir fred mellom religioner. Det kan ikke bli fred mellom religioner før det blir dialog mellom religioner. Det er denne dialogen mellom religionene som jeg har viet min oppmerksomhet til. Jeg visste at nøkkelen til å få startet dialogen ligger i etikken, for den er en fellesnevner for alle religioner. Og slik det er i alle forhandlingssituasjoner, så gjelder det å finne et felles utgangspunkt, noe alle kan være enige om. Hvordan mener du at etikken er et slik felles utgangspunkt? HK: En av etikkens grunnsatser er Den Gyldne Regel, som mange kristne tror kom fra Jesus fra Nasaret: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du også gjøre mot dem. Men det viser seg at denne grunnleggende regel finnes i forskjellige formuleringer i mange religiøse skrifter. For eksempel sa Konfusius det slik i det gamle Kina: Det som du selv ikke ønsker, skal du heller ikke gjøre mot andre. Hos jødene lyder det slik i Rabbi Hillels versjon fra år 10 f. Kr: Gjør ikke mot andre det som du ikke vil at de skal gjøre mot deg. I Islam lyder det slik: Ingen er en sann troende så lenge han ikke ønsker for sin bror det samme som han ønsker for seg selv. Også i Buddhismen og Hinduismen har man lignende utsagn fra meget gammel tid. Derfor er en felles global etikk for samtlige religioner slett ikke er en ny oppfinnelse, men bare en ny oppdagelse. Hvordan mener du at "En Global Etikk" kan bidra til å løse verdens problemer? HK:Det krever ingen dyp innsikt i verdens økonomiske, politiske og økologiske tilstand for å forstå at disse er i krise. For å få til en ny verdensorden vil det mest av alt kreve at nasjoner og individer kan begynne å stole på hverandre, at de kan ha tillit til hverandre. Og denne tillit begynner med etikk, nemlig at man snakker og mener sannhet. De religiøse organisasjonene kan hjelpe til å forme og lede denne forandringen, i hjerte og bevissthet, hos de mennesker som tar etiske utfordringer alvorlig. Derfor må religionene også begynne med seg selv. Det første skrittet tas ved at dokumentet fra Chicago, "En Global Etikk", så hurtig som mulig blir brakt ut til mennesker i alle land. Ennå er det ingen verdensorganisasjon som har tatt på seg dette ansvaret, det er derfor opp til hver nasjons religiøse ledere å diskutere dokumentet internt, og så gjøre det kjent blant alle sine medlemmer. Vi legger merke til at "Gud" ikke nevnes noe sted i deklarasjonen, hvorfor? HK: For at alle religionene skulle kunne godta et dokument om etikk, var det nødvendig å utelate navnet "Gud". For eksempel kunne ikke Buddhister akseptere "Gud" slik det vanligvis brukes i en judo-kristen-muslimsk sammenheng. Det ble også klart, ettersom arbeidet med deklarasjonen skred frem, at den heller ikke fikk ekskludere mennesker med en ikke-religiøs eller ateistisk bakgrunn. Den måtte være så generell at den kunne tjene som en etisk retningslinje, uten at man måtte tro på en "Gud" eller en "ytterste realitet". Hva har skjedd siden Chicago-konferansen? HK: Fremst av alt er det mange ledere og statsoverhoder som har gitt sin tilslutning til dokumentet, og som har signert det. Blant disse kan nevnes Dalai Lama, Martti Ahtisaari, regjeringssjef i Finland og erkebiskopen av Canterbury. Jeg håper i månedene fremover at "En Global Etikk" vil få ytterligere støtte fra mange flere statssjefer, og likeså fra ikke-religiøse humanistiske foreninger, næringsliv-organisasjoner osv. Dessuten har det vært mye arbeid med å gjøre dokumentet kjent. Det viser seg ofte at massemedia synes det er mer interessant med skandaler om uærlighet og etiske problemer enn med løsninger. Hva skal skje fremover? HK: Det er nå nødvendig å bringe videre den konstruktive atmosfæren fra Chicago-parlamentet, og den dialogen som begynte der, til de Forente Nasjoner. Det er mitt håp at "Mot En Global Etikk" kan adopteres direkte av FN, kanskje etter samme prinsipp som Deklarasjonen om Menneskerettighetene. I år fyller FN 50 år, og mange mener det ville være passende om FN gjorde etikk-deklarasjonen til et slags jubileums-manifest. Da dokumentet med hensikt er laget også for ikketroende, kan det fungere som en etisk basis for hele menneskeheten. Sannhet og humanitet er nemlig selve forutsetningen bak alle traktater om fred, om menneskerettigheter, om økologisk og bærekraftig utvikling, og likedan for avtaler om fødselsbegrensning og ikke minst global rettferdighet. Det kan ikke bli noen ny verdensorden, uten at den er bygget på et felles etisk grunnlag. Hva ser du som det viktigste nå for at det skal bli praktiske resultater? HK: En hastesak for alle religiøse ledere fremover er å dempe fanatisme og fundamentalisme innen deres egne rekker. Nesten uten unntak er det disse elementene som er årsak til, og som opprettholder væpnede konflikter, enten det gjelder Midtøsten, Bosnia Herzegovina, Punjab, Kashmir eller Sri Lanka, bare for å nevne noen få områder hvor religiøse fanatikere har hatt mer innflytelse enn de som er åpne for gjensidig forståelse. Når bare menn og kvinner kan møte hverandre med åpne hjerter og sinn, vil det alltid skje noe konstruktivt. Om religionene kan løse sine nåværende konflikter, vil man i fremtiden muligens komme til å finne flere fellesnevnere enn bare etikk. Hva er det som gjør deg så positivt overbevist om at det vil oppnås resultater i en verden som er så nedkjørt i kriser? HK: Den økte hastigheten i verdens kommunikasjoner var en av de viktigste årsakene til at man lyktes i Chicago. I løpet av de siste ti år har det funnet sted en gjennomgripende forandring i den globale bevissthet omkring naturvern, omkring fred og nedrustning, og ikke minst omkring partnerskap mellom menn og kvinner. Hvorfor skulle ikke det samme kunne skje for en felles etikk for hele menneskeheten? Men husk: Dette bare er en begynnelse. Om deklarasjonen skal bli noe mer enn bare et interessant stykke papir, vil dette avhenge også av deg og meg. Det er en lang vei fremover, enorme vanskeligheter må overvinnes. Men det første skrittet er tatt. Det som for få år siden ble ansett som umulig, er i dag en realitet. Vi forlater den anonyme entreen i Waldhausser Strasse. Det kalde blåsende regnværet over Baden-Wurtemberg virker ikke på langt nær så nedslående lenger. PS. Etter The Parliament of World Religions i Cape Town, Sørafrika 1.- 8. desember 1999 er det etablert samarbeid mellom Earth Charter i Costa Rica og Stiftung Weltethos i Tyskland. Lenk til Center for Global Ethics
|
©
Galleri Ord & Bild
Fax & telephone: + 46 - (0) 570 - 13100
Please send comments (or link suggestions) to:
informasjon (at) framtiden-er-din.com |
