<
< < < Her er hovedtemaene for dette nettstedet > > > >
Visdomsperspektivet - En guddommelig saga om Kristofer Janson og åndshøvdingene på hans tid
Anne Lofthus Solheim og Rolf Erik Solheim
Kolofon AS, 2004
Klikk på boken, så kommer du til den

Reisen til virkeligheten
- bak sinnets grenser.
Anne
Lofthus Solheim
Gyldendal
Fakta, 1997

Utdrag
fra boka
Bokanmeldelse av Christian Paaske
Bokomtale
av Rune Øverby
Dette
er en historie fra virkeligheten skrevet som roman. Hovedpersonen, Sara, er inne
i en dramatisk fase av sitt liv. Under denne krisen drar hun ut på en
"kosmisk" reise, med Uri og Michael som åndelige veiledere. Denne
reisen til virkeligheten vil for alltid endre hennes liv.
Boken
åpner for en transpersonlig virkelighet. Under sine opplevelser oppdager Sara
at hun ikke er en fysisk skapning som gjør åndelige observasjoner på jorden, men at hun
er et åndelig vesen som gjør fysiske erfaringer.
Men
for å få kontakt med, og observere sitt transpersonlige Jeg, må Sara åpne
tre porter:
Den
første porten er til det ubevisste, den andre til grensetilstanden, og ved
den tredje porten møter hun sitt udødelige Jeg. I dette riket opplever hun et
nesten ufattelig panorama av liv, fenomener og viten.
Reisen
gir ny forståelse av liv og død.
Det
skal komme en tid…
Mauritz Kartevolds liv og tanker
Anne
Lofthus Solheim og Rolf Erik Solheim
Wigestrand Forlag, 1999. Utgitt samtidig på norsk og engelsk
ved åpningen
av Sandnes 2000 den 9. 9. 1999.
Kartevold
og verdensborgerskap
Kort om Mauritz Kartevold:
Forfatteren
og journalisten Theodor Dahl skrev at han var: ". . . en av de
betydeligste menn som er født i Rogaland. En autodidakt av usedvanlige
dimensjoner. Han vil bli fortalt om i ættenes gang, da slike
legendeskikkelser ikke kan dø i folkeminnet. Dertil var han for stor og
eiendommelig".
Mauritz
Kartevold, 1833 - 1922, var en revolusjonær verdensborger i en kulturrevolusjonær
tid i 1880-årenes Norge. I 1890-årene skjedde oppdagelser innen strålefysikken
som skulle komme til å transformere hele vitenskapen og forståelsen av
materien. På en merkelig måte kom Kartevold i kontakt med disse.
Han
utviklet et livssyn og en moral som var så kontroversiell i samtiden, at
han ble ekskludert økonomisk og politisk fra det "gode" selskap. Han
var ute hundre år før Verdikommisjonen og utfordrer også dagens Norge, slik
bare et globalt perspektiv kan gjøre. Fremdeles vil hans livssyn være
problematisk i mange kretser.
Hans
tanker analyseres i boken også i perspektiv av nåtidens vitenskap, miljøkunnskap,
global etikk, religion og religionsfilosofi. Ved terskelen til et nytt årtusen
er verden i en krise som bare kan løses av det som opptok Kartevold mest:
Verdensetikken. "Å gjøre det gode og sky det onde". En global økonomi
må hvile på en global etikk. Om ikke statsledere, beslutningstakere og
allmennheten begynner å tenke og handle som verdensborgere og
aktiverer hele sin samvittighet, hjelper det lite
med internasjonale traktater,
Rio- eller Kyoto-avtaler.
Han
bygde et verdensur som en syntese av filosofi, vitenskap og religion. Klokken
befinner seg i dag i permanentutstilling i Sandnes bibliotek.