MKAltNet

< < < < Her er hovedtemaene for dette nettstedet > > > >

Vi må alle bli verdensborgere

Anne og Rolf Erik Solheim

Artilkkel i Alternativt Nettverk 1.november 1999.

Om boken "Det skal komme en tid..."

Nesten ingen husker navnet Mauritz Kartevold i dag. Denne revolusjonære verdensborger fra Sandnes for hundre år siden holdt nesten på å gå i glemselen. Kulturrevolusjonen i 1880-årenes Norge og 1890-årenes oppdagelser i strålefysikken var hans arena. Vitenskapen og forståelsen av materien stod ved en skillevei. Kartevold utviklet en livsanskuelse og en oppfatning om religion og moral som var så kontroversiell i samtiden at han ble ekskludert fra det gode selskap, både økonomisk og politisk. Hundre år før Verdikommisjonen utfordrer han også dagens Norge, slik bare et globalt perspektiv kan gjøre det. Fremdeles er hans livssyn problematisk i noen kretser. Forfatteren og journalisten Theodor Dahl skrev:

"Mauritz Kartevold var en av de betydeligste menn som er født i Rogaland. En autodidakt av usedvanlige dimensjoner. Han vil bli fortalt om i ættenes gang. Fordi slike legendeskikkelser kan ikke dø i folkeminnet. Dertil var han for stor og eiendommelig".

I boken analyseres hans tanker i lys av dagens vitenskap, miljøkunnskap, global etikk og religionsfilosofi. Ved terskelen til et nytt årtusen er verden i en krise som bare kan løses av det som opptok Kartevold mest: Verdensetikken. Hans motto: "Gjør det gode og sky det onde" er som en forløper til Earth Charter, den nye Verdensdeklarasjonen.

Noen ukers omgangsskole ble hele Kartevolds formelle utdannelse. Men hans liv skulle likevel bli fylt med bøker og kunnskap av alle slag. Han ble en radikaler, republikaner, opplysningsmann, skjerper, frihetsmann, venstremann, totalist, urmaker og kommuneentreprenør. Han var innom gruvedrift og skjerping, og sammen med en likesinnet fant han kopper i Avaldsnes på Karmøy, som skulle bli til Vigsnes Kobberverk, Nordens største gruvesamfunn ved slutten av forrige århundre. Han fikk imidlertid lite økonomisk utbytte av dette. Men herfra kom materialet til Frihetsgudinnen i innseilingen til New York. Han ble ordfører i Sandnes i flere perioder i 1860- og 70-årene, drev butikk og bakeri. Startet mangfoldige virksomheter og var med i styret av banker og industribedrifter. Han var medlem av sunnhetskommisjonen, vei-inspektør og senere forlikskommissær. Hans innsikt i lov og rett - det sies at han allerede som 16-åring kunne Norges samtlige 500 lover utenat - gjorde at han en tid fikk delegert politimyndighet.

Skjebneåret ble 1887. Fredric W. Farrars bok "Bibelens og kirkens lære om helvedestraffen". var nylig utkommet på norsk. Kartevold annonserte diskusjonsmøte om emnet i Sandnes Arbeidersamfund. I ordstriden som fulgte ble han beskyldt for å være "fritenker og europeer", et skjellsord som vestlandspietismen brukte om de som stod for tankestrømninger fra Europa som en anså truet kristendom og norsk nasjonal identitet. Ryktet kom ut at de i Sandnes "havde avskaffet djævelen og slukked helvedes flammer". Han fikk steile motstandere blant oftedølene og "de vakte" i lokalsamfunnet. Og etter hvert ble han kastet fra alle offentlige posisjoner og tillitsverv.

Situasjonen ble ytterligere forverret ved at han samtidig holdt på å utforme sin særegne livsanskuelse om alle verdensreligioners like berettigelse. Oftedølene, som også nesten tok knekken på Alexander Kielland, fikk den hedning-forklarte Kartevold forvist fra "gård og grund". Til slutt hadde han bare sitt urmakerverksted å leve av. Han ble ensom. Sårene blødde. Men de grodde etter hvert, og Mauritz Kartevolds egentlige vesen begynte å vokse, og vismannen steg fram… Endelig var det blitt tid til vitenskapelige og religionsfilosofiske studier. De første studiene medførte at han fra en uranholdig thoritt-gruve i Vats i Rogaland kom igang med korrespondanse og litt eksport til vitenskapsmenn og forskningssentra omkring i verden som holdt på å oppdage strålefysikken. De religionsfilosofiske studiene medførte innsikter som gjorde at samtidige betegnet ham som "Sokrates i Sandnes".

Som urmaker gav han sin verdensanskuelse en merkelig fysisk utforming i en klokke, et mekanisk vidunder av et Verdensur. Han ble skrevet om i mange av landets største aviser, og uret kom på to verdensutstillinger. Etikken - å gjøre det gode - ble essensen av hans livssyn, hans varemerke, som han levde etter, og ble mobbet for i sine siste 30-40 år.

Han mente at etikken var selve kjernen i og hovedmeningen med alle verdensreligioner. Hans Symbolske Uhr forsøkte å anskueliggjøre etikken som en syntese av religion, vitenskap og filosofi. Han oppdaget at Den Gyldne Regel, det vil si: "Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg," ikke bare kom fra Jesus, men fantes i forskjellige formuleringer i mange religiøse skrifter. For ham ble derfor den store religionskongressen i Chicago i 1893 av større betydning enn for de fleste, fordi hans Symbolske Uhr nettopp representerte tanken om å forene verdensreligionene. Han skrev i sin Katekismus en slags bruksanvisning for Verdensuret:

"Denne religionskongress er en tanke som har en merkelig likhet med den jeg har forsøkt å framstille i mitt Symbolske Uhr."

Kartevold var overbevist om at så snart religiøse ledere begynte å samtale, ville de forstå sitt etiske fellesskap og ikke som tidligere fortsette å bekjempe hverandre med krig og misjonsvirksomhet.

Kartevolds tanker om dialog basert på etikken som fellesnevner for verdensreligionene, er de samme som i dag har fått sin utforming i A Global Ethic, utarbeidet av den kjente teologen Hans Küng i 1993. Da det var hundre år siden den første religionskongressen, ble den nå arrangert for annen gang, nettopp i Chicago. Etter et maratonarbeid med høringsrunder møttes 6000 delegater fra 250 trossamfunn i en uke og diskuterte. Sanksjonen av A Global Ethic ble en historisk begivenhet. For første gang var de store religionene enige om noe som helst. Hendelsen ble dekket av norske nyhetsmedier med total taushet.

Det skulle ta hundre år før verden kom til innsikt om hva Kartevold forstod allerede i 1880- og 90-årene, og som Hans Küng uttrykker slik:

"Det kan ikke bli fred i verden, før det blir fred mellom religioner - og det kan ikke bli fred mellom religioner før det blir dialog mellom religioner. Denne dialogen må baseres på en felles etikk."

Som Sokrates, mente Kartevold at i menneskets indre bor en guddommelig stemme, en samvittighet, som ikke kjenner religionenes grenser. De fleste som har brukt dette lytteapparatet, kan "høre" denne stemmen. Men friheten til å gjøre rett eller feil er fremdeles til stede. Her finnes "sannheten som skal frigjøre Eder", som Kartevold har gravert inn i solen som bæres av hans egen frihetsgudinne på toppen av hans Symbolske Uhr.

Denne gryende innsikt om etikkens rolle har i de siste hundre år trengt seg innpå menneskeheten, til den grad at det faktisk gjelder dens overlevelse. Aldri før har det vært tydeligere enn i dag at bare menneskehetens samlede etiske holdninger og handlinger kan sikre oss en framtid. Uten etikk og moral, ingen bærekraftig utvikling.

Mauritz Kartevold mente at fragmenter av sannhet eksisterer i alle religioner, og at disse sannhetskorn burde utformes i en verdensreligion. Han mente også at vitenskap og religion bør forenes etter følgende formel:

"Menneskene trenger å erkjenne to ting: For det første at religiøse problemer ikke er av annen natur enn andre problemer; at de altså må søkes løst med vitenskapens alminnelige metode. For det andre må vitenskap og filosofi finne en religiøs-etisk verdi.

Med religion forstås her en verdensanskuelse om handlemåtens rettesnor. Hensikten er å opprettholde alt det som er sant og godt i de gamle religioner, men samtidig uten barmhjertighet rense ut villfarelsene der.

Vitenskapens religion vil ikke oppheve, men utfylle; ikke oppløse, men utvikle; ikke utrydde, men rense de gamle religioner. Selv i kristendommen er det innført ufruktbar hedenskap som må skjæres bort, før den kan nærme seg det ideal som ble oppstilt av dens Mester. Dette idealmål for alle religioners utvikling er å være en Sannhetens lære. Men det finnes bare en sannhet, og vår streben etter den kalles vitenskap."

Den dialog mellom kulturer som Kartevolds perspektiv på verdensreligionene inviterer til er i dag i høyeste grad aktuelt i det nye Earth Charter - Verdensdeklarasjonen. I dialogen finnes ingen misjon, ingen forkynnelse, ingen holmgang, ingen vinnere. Globaliseringen som snart må komme under samvittighetens styring, kan gjerne oppfattes som Kartevolds utsikt fra Synesvarden. Derfra så han ikke bare Jæren, men hele verden. Jærbuen ble et synonym for hele menneskeheten, og de syv kirkesogn ble til de syv verdensreligionene. De 16 "bud" i den nye Verdensdeklarasjonen er nødvendige for menneskehetens overlevelse i det 21. århundre. Som verdensborger ville Kartevold ha skjønt det. Hans bud "å gjøre det gode og sky det onde" ble unnfanget på Synesvarden, hvor hans eget verdensborgerskap utviklet seg.

De utfordringer menneskeheten står overfor kan bare møtes av folk som forstår globale samband, identifiserer seg med en større verden og bestemmer seg for å leve med et globalt ansvar. (sitat fra Earth Charter)

For at mennesker skal kunne identifisere seg med verden, med Jorden selv og alt det levende, må det skapes en holdningsforandring på mange plan. I neste århundre må vi alle streve etter å bli verdensborgere. For da blir vi alle "Vi" og ingen behøver å kjenne seg som "De andre", det som er selve grunnlaget for utlendingsfrykt, fremmedhat, vold og krig. Da vil Mauritz Kartevold smile i sin himmel.

[ Start ] [ Up one level ]

Fax & telephone: + 46 - (0) 570 - 13100

Please send comments (or link suggestions) to: informasjon (at) framtiden-er-din.com